Alene over Kasakhstans største innsjø | William Byholt

Jeg var utrolig fascinert av ekspedisjonen kameraten min, Teodor Glomnes Johansen, fullførte i Sibir i 2018. Han ble første nordmann til å krysse Baikalsjøen alene – 680 km på ski, skøyter og til fots. Det var veldig inspirerende å høre hvordan han hadde kastet seg rundt på kort varsel og kjørte på med et soloeventyr få andre i verden har gjennomført. Jeg tok meg selv i å drømme om å gjøre noe tilsvarende. Jeg begynte å se nærmere på verdenskartet etter store innsjøer på nordlige breddegrader, og plutselig så jeg en innsjø jeg aldri hadde tenkt over før: Balkhasjsjøen i Kasakhstan, bare 2000 km vest for Baikalsjøen i Russland.

Jeg ble umiddelbart trigget, og spørsmålslisten min akkumulerte seg i høyt tempo. Fryser innsjøen på vinteren? Hvordan er klimaet? Infrastruktur? Snøforhold? Skruis? Rovdyr? Tidligere ekspedisjoner? Jeg begynte å google etter informasjon, men det var så godt som blankt. Det var ingen spor av at noen har krysset innsjøen tidligere, med unntak av en gruppe vintersyklister som syklet deler av distansen og bodde i landsbyene langs kysten. Jeg fikk hjelp til å søke på både russisk og kasakh, og kunne til slutt sette to streker under svaret: Ingen har tidligere krysset innsjøen alene.

Jeg skjønte dette kom til å bli et stort prosjekt. Et fremmed land der jeg ikke kjente noen, og med planer om å gjennomføre en ekspedisjon uten en oppskrift å følge. Det er helt vanvittig hvor mye planlegging som skal til, og det er ikke til å legge skjul på at man legger mye press på seg selv. Sjansen for å mislykkes er absolutt reell!

Etter mange telefonsamtaler og e-postkorrespondanser som ikke ledet noen vei, kom jeg til slutt i kontakt med Magzhan Sagimbayev – Kasakhstans svar på Aleksander Gamme. Han var den første kasakhstaneren som faktisk skjønte hva jeg ønsket å gjøre, og han stilte seg til disposisjon for hjelpe meg med informasjonsinnhenting. Etter hvert foreslo han at organisasjonen han jobbet for, Kazakh Geographic Society, kunne bistå med all nødvendig logistikkstøtte, mot at jeg holdt et foredrag i deres regi i forkant av ekspedisjonen, og at de fikk være mellomledd mot lokal presse. Jeg takket selvsagt ja, og var svært fornøyd med å ha lokal logistikkstøtte. Prosjektet så plutselig lysere ut!

Alene over Kasakhstans største innsjø 6-min.jpg
Utallige timer gikk med til å studere satellittbilder langt tilbake i tid, analysere vind- og isforhold, planlegge ruten, tilpasse utstyr, vurdere våpenanskaffelse mot ulveflokkene og mye mer. Teodor var en kjemperessurs, og vi skjønte at veldig mange av rutinene hans fra Baikalsjøen var overførbare til min innsjøkryssing. Jeg valgte samme fremdriftsmetoder som han hadde: Piggsko, fjellski og turskøyter. Uansett is- og snøforhold, ville jeg ha en metode for å komme meg fremover. Distansen mellom innsjøens to ytterpunkter viste 545 km fra øst til sydvest. Jeg estimerte 20 dager på distansen, og provianterte i tillegg for 3 reservedager.

(innlegget fortsetter under videoen) 

Ekspedisjonen startet med en fullastet Landcruiser fra Almaty og en 10-timers kjøretur nordover langs gradvis dårligere veier, frem til vi til slutt kjørte offroad gjennom dyp snø. Jeg var godt ivaretatt av støtteapparatet mitt, og fire andre var med i bilen for å sikre at jeg kom fram til startlinjen. Det var en spesiell følelse da jeg vinket farvel til mine nye venner, og stirret utover den endeløse snøkledde innsjøen. Foran meg hadde jeg 3 uker i isolasjon på en frossen innsjø jeg egentlig visste svært lite om. Alle advarslene om de store ulveflokkene svirret gjennom hodet mitt, og jeg tittet ned på mitt beskjedne våpenarsenal: en signalpenn med lyd- og lyspatroner og en liten enhåndsøks. Det ble en bildeseanse med fotografen, og klemmer ble utvekslet. «See you on the other side, William. Stay safe. Beware of the wolves. Keep in touch by satellite!», lød det fra Magzhan.

Alene over Kasakhstans største innsjø 2-min.jpeg

Innsjøen var dekket av dyp snø, og fremdriften var tregere enn estimert. Den tunge pulken gravde dypt i snøen og jeg fikk gradvis senebetennelse i albuer og ankler. Måneden før hadde jeg vært på Aconcagua, og følgelig ikke fått trent så mye som jeg burde på å trekke tunge ting. For å toppe det hele hadde jeg dratt med meg en matforgiftning fra Almaty, som viste seg å sitte i hele første uken. Diaré, oppkast og søvnløse netter. Jeg fikk ikke restituert meg og var fortvilet. Til slutt tok jeg en hviledag og startet antibiotikabehandling, og heldigvis ga det fort resultater. Jeg kom meg til kreftene og økte gradvis lengden på dagsetappene.

Alene over Kasakhstans største innsjø-min.jpeg

Jeg så mange ulvespor på innsjøen, men jeg så aldri ulven. På nettene lå jeg med øksen og signalpistolen ved siden av hodeputen. Fra tid til annen møtte jeg på noen lokale fiskere, som kjørte bil på isen, og selv om vi ikke forstod mye av hverandres språk, kom vi langt med gestikulering og varme smil. Å se en fargerik norsk ekspedisjonsfarer alene på vei over den 545 km lange innsjøen var definitivt et nytt syn for dem.

Alene over Kasakhstans største innsjø 5-min.jpeg

På dag 23 kom jeg i mål ved Balkhasjsjøens sydligste punkt. Det var blitt midten av mars, høyere temperaturer og det hadde ikke være snødekke på innsjøen de siste 90 km – kun tjukk is av varierende kvalitet. Den var aldri god nok til å skøyte på, men piggskoene gjorde jobben.

Det var fantastisk å komme i mål, og noen tårer ble felt da jeg så mine kasakhstanske venner stå og vente på meg ved kystlinjen. Jeg var solbrent, sliten og litt lei av isolasjonen. Jeg fikk en stor klem og en iskald øl rett i hånden. For en fantastisk følelse! Det var kun to år siden jeg spente fjellski på beina for første gang, og jeg hadde aldri vært på tur alene lenger enn én uke tidligere. Nå hadde jeg fullført verdens første solokryssing av Balkhasjsjøen. 545 km og 23 dager alene på isen!

En stor takk til alle som bidro. Venner, familie, sponsorer og lokale samarbeidspartnere. Eventyret i Kasakhstan gav meg bekreftelsen på at jeg klar for å gå mine egne veier, og ikke bare følge i andres fotspor!

Alene over Kasakhstans største innsjø 7-min.jpeg