Randonéetips for nybegynnere

Når man hører ordet Randonee kan det hørest noe ekstremt ut. Det er et fransk uttrykk og betyr noe så enkelt som å gå på fjelltur. I media ser vi ofte spreke folk i freshe farger som kjører ned bratte fjellsider i en horribel fart. For det fleste så er jo dette halsbrekkende nok å bare se på. Så, er dette randonee kjøret noe for hvermannsen i gaten?

Ja, selvsagt er dette er noe for det fleste. Glem filmer og bilder av skikjørere som suser ned bratte fjellsider og renner i et forykende tempo. Selv om vi har samme formålet - som er å besøke det hvitkledde fjellene og nyte naturen, drar vi en litt annen variant av randoneelivet. Et roligere tempo og ikke fullt så bratte fjell gjør turene mer ufarlige. Det som trigger mange som blir hekta, er jo følelsen av spenning, frihet og vektløshet når man kjører på ski utenfor preparerte bakker.

Om du tenker at dette er helt utenfor din komfortsone, håper jeg at du kanskje sitter igjen med andre tanker etter at du har lest dette innlegget. Det er et omfattende tema, men har prøvd å få med et par tanker om hva som er verdt å tenke på når du har sprengt komfortsonen din og er klar for tur. Tiden fremover nå er den flotteste tiden å starte sin randonee karriere på. Er du ikke klar for fjellet, finn en kolle med snø og nok helling til du får en dytt. Her kan du øve til svingene sitter. Å være to eller flere er din viktigste sikkerhet om uhellet skulle være ute. Finn turvenner eller skiklubber som velvillig deler kunnskapen sin med deg. Å trene på scenario sammen er både lærerikt, morsomt og nødvendig der du også tar i bruk skredutstyr. 

Hvorfor velge randonée?

I forhold til fjellski så er randonee stødigere. og du kan lettere bevege deg i bratt terreng. Det er komfortabelt og fellene gir godt grep oppover. På vei ned er det tilnærmet som å renne med vanlig alpinutstyr, ski og støvler. 

Opplevelsen

En fjelltur en sommerdag er vakker, men Sunnmørsalpene en klar og fin vinterdag tar litt pusten fra deg. Kontrastene mellom fjord og fjell er slående. Det er helt innafor å risikere et hjerteinfarkt for å stå på 1500 høydemeter bare for å se utover. Det er jo dette som må være målet når kollen er oppbrukt og du har fått svingene i kroppen. Å slite seg opp en fjellside handler mer om tilstedeværelse enn et ork. Du glemmer raskt hvorfor melkesyren stadig prøver å få din oppmerksomhet, når du kommer så langt opp at du ser høyreiste topper på rekke og rad. Du har mer enn nok med å la inntrykkene synke inn. Utsikten, mestringsfølelsen og endorfiner sammen gjør deg høy på livet. Følelsen sitter i kroppen såpass lenge, at du aldri glemmer hva en slik tur gjør med deg om du kan å svinge eller ei. 

"Å bo midt i en lekegrind utfordrer til lek"

I det du setter skituppene nedover og kjører i forhåpentligvis urørt snø, for å lage dine første lange Sèr. Når solen treffer drevet av pudder i det man skjærer en sving , så vet du at det har skjedd. Du er fri, vektløs og du har blitt en "puddertaus". Du er hekta for alltid. 


Utsikten, mestringfølelsen og endorfiner sammen gjør deg høy på livet. Ferdig snakka!


Det kan være fantastisk utsikt fra "kollen" også. Min kolle heter Frostadtinden.

 

Skred

Risikoen for skred skremmer mange. Jeg skal ikke holde et skrivende foredrag om skred ovs. Det er jeg selv for fersk til. Men å tilegne seg elementær kunnskap er selvsagt viktig. Planlegg turen og sjekk kartet. Kartet kan fortelle deg om du beveger deg inn i terreng hvor du kan bli tatt av skred fra omkringliggende fjellsider. Sjekk alltid værmeldingen og skredfaren før dere drar på tur. Varsom.no er en av de sidene jeg besøker mest.

Det er forskjell på vintersnø og vårsnø. Vintersnøen som vil være lagdelt, er forbundet med større skredrisiko. Vårsnøen, som er omdannet homogent og grovkornet, er stort sett mer stabil enn vintersnøen. Fremover nå i vår-perioden når været er varmt og solen steker, oppstår det ofte Slush-skred (sørpe skred). Disse kan være tunge og farlig, men er oftest lette å kontrollere eller unngå. 

 

Randonéeutstyr

Som nybegynner vet man heller ikke alltid hva man skal spørre om. Det gjorde iallefall ikke jeg. Dessverre er ikke all betjening på sportsbutikker så faglig dyktige som ønsket. Gjør deg en tanke eller to om hva slags skiferdigheter du innehar. Det er lurt å leie utstyr et par runder for å kjenne på følelsen. Snakk med noen du vet er seriøs og har god greie på hva du trenger. Det finnes en skihelt i alle grender og bygder så spør gjerne denne personen. Dem vet hva du trenger. Utstyret koster såpass mye at det er lurt å gjøre god research før du kjøper. Da har du godt utstyr i mange år om du tar godt var på det. 

Ski og støvler

Når det kommer til støvlene, som er noe av det viktigste, skal den sitte godt på foten. Om fotsålen din glir frem og tilbake, er den for stor. Da kommer gnagsårene raskt. På vei oppover skal skoen være litt løs rundt leggen, men hælen skal sitte stødig. Skoen er din forbindelse til skien. Sitter støvelen dårlig, vil også kjøringen ned bli deretter.

Når du skal velge ski og støvler har du kanskje gjort en tanke om hva fokus du skal ha. Det fleste har jo fokus på en god nedkjøring. Da er det kjøreorienterte støvler som gjelder (disse vil normalt være litt tyngre og stivere, men differansen er ikke så stor sies det. Lette støvler har ofret mye av kvaliteten på innerstøvel (liner) for å spare vekt. De blir fort kaldere og mer ukomfortable når været blir utfordrende. Men er letter å gå oppover i.

Ski og støvler må ha en viss samstemthet, breie ski krever kraftigere støvler, lette og smale ski kan kontrolleres med mykere og lettere støvler. Men lette og smale ski kan igjen kreve bedre teknikk og skiferdighet. Det er så mye mer om dette teamet, men her stopper min kunnskap i denne runden. Når det kommer til lengden på skiene, velger det fleste toppturski som er 0 til 10 centimeter under kroppshøyden. 

Skimodus

Det er to valg på støvlene, "walk" når du går og "ski" når du kjører. Samme valgene har du fremme på bingingen din. Kjører du ned står både binding og støvel på "ski". Det samme gjelder når du er i "walk"

Når du kommer på toppen og tar av fellene, er det lurt å sette bak-bindigen i kjør modus slik at stopperene er på. Så får du også være med på turen ned. Elementært, men er du både fersk og sliten, kan alt skje.

Med hælløfteren mister du litt kantgrep når du skal baute ( når du vender i sikksakk mønster) Det sies at om du må bruke høyeste hælløfteren går du for bratt. Feller begynner generelt å gli bakover på ca. 25 grader. Går du rett opp i motbakke, får du en hellningsvurdering når det skjer. Da kan det være lurt å lage nye spor i en litt slakkere linje. 


Skredsøker skal være beskyttet med et lag med klær. Ha mobilen i sekken så den ikke forstyrrer signalet til søkeren. Test alltid utstyret før dere legger ut på tur.

 


Hjelm er fint å ha i tilfelle hodet skulle prøve å oppsøke noe hardt i et fall.

 

Tilleggsutstyr

Feller, teleskopstaver, skredsekk eller topptursekk, skredutstyr, hjelm og gode skibriller. Skarejern er et svært fornuftig kjøp, dem er uunnværlige ved ferdsel på skare og is, og kan være en livsforsikring. En særdeles god investering. De fleste problem i livet kan løses med skarejern sier min informant :)

Verdt å nevne at du ikke bør kjøpe brukt skredutstyr av hvem som helst. Du har ingen garantier for at den fungerer optimalt. Om du skulle bli tatt i skred, og forsvinner i snømengden, er det den som avgjør om du blir funnet. 


Det våres og det er føles godt å gå på tur i litt mindre klær.

 

Bekledning til randonée

Når du skal ferdes i fjellet kan alt skje. Selv på en solrik dag kan været snu brått og det gjelder å være forberedt. Min favorittbekledning i fjellet i vinterhalvåret er:

  1. Netting innerst

  2. Rav 100% turtle neck w/zip (merinoull) utenpå, altså tynner ullundertøy.

  3. Tilslutt har jeg en Rav genser.

  4. Så har jeg med et ullskift og en vindjakke.

Med disse tre lagene på overkroppen, beholder jeg en veldig jevn kroppstemperatur både på opptur og nedtur. Den kaldeste perioden har jeg alltid med dunjakke. Votter og luer ligger i sekken nesten hele året. Skallbukse med god lufting. Ullundertøy under. 


På toppene kan det ofte vær en liten bris. Et skift med tørt ull og en jakke gjør susen da.

 

Mat

Hvorfor jeg nevner mat er ene alene for at jeg selv går raskt tom for energi da jeg har en høy forbrenning. Jeg spiser noe lite, som ligger lett tilgjengelig nesten hvert 30 minutt, alt etter hvor lang turen er. Inntak av veske skjer enda oftere. For å ha energi til å klare en slik tur er det slik jeg må spise. Ingenting er bedre en den evinnelige havregryna til frokost før et toppstøt. 


Ikke alle har behov for ull.

 

Nå håper jeg du sitter igjen med en følelse av at dette er noe du kan få sving på. Viktigste er å gå på tur, da blir du uansett bare bedre og bedre til det du gjør. Kjør fine turer med gode venner og ha det morsomt.